Terningkast 5:Strålende mat i historiske omgivelser
Fra artikkel:
https://www.oa.no/stralende-mat-i-historiske-omgivelser/r/5-35-1175605?access=granted
MUNKEKROEN
Fagernes
Terningkast 5:Strålende mat i
historiske omgivelser
LITT AV ALT: Ved disken finner du lokalt bakt brød, lokalt
brygget øl, men også en rekke lekre viner fra den store verden.
Munkekroen er i utgangspunktet
spisestedet ved Valdres Folkemuseum. Mulig det er årsaken til den
noe sparsommelige markeringen av dette ypperlige spisestedet langs
E16 rett utenfor Fagernes sentrum. Vi er redd enkelte sultne
veifarende reiser forbi. Om de gjør det, går de glipp av et utsøkt
måltid. Kæll'n og Prinsessa var tipset om stedet, så vi hadde kroa
i sikte på vår vei oppover i Valdres.
Det er gode parkeringsmuligheter, i det
kroa jo er en del av Valdres Folkemuseum. Et museum verdt et besøk
alene, men i dag var det maten vi skulle behage oss med.
Kroa ligger på baksiden av inngangen til
museet, og det er smart, for fra så vel et hyggelig uteområde som
fra restaurantens store vindusflater kan du se ut over
Strondafjorden, eller det Kæll'n sier, Strandefjorden. Vi har også
hørt noen kalle innsjøen i Begnavassdraget for Strøndafjorden.
Siden vi er på museet finner vi raskt ut
at fjorden har hatt stor betydning i generasjoner for stor
fiskebestand. Nå er det mest sik, som fiskes ut i tonnevis, mindre
av ørret og abbor. Men med et stort uttak av sik kan det på sikt
bety økt bestand av den mer populære ørreten.
SMÅRØFT: Førsteinntrykket var at kroa er litt steril, men ved
nærmere øyesyn fant vi mange morsomme detaljer.
Apropos ørret. Vi finner rakfisk på
menyen, noe Kæll'n er umåtelig svak for, samt ovnsbakt
ørretfilet.
Men fordi Kæll'n og Prinsessa allerede
har planlagt en kveld med pannestekt ørret litt seinere denne uka,
og magen sannsynligvis ikke hadde hatt spesielt godt av så vel
forrett, som hovedrett og muligens dessert, ble det valgt andre
retter fra en interessant meny.
Foruten de nevnte ørretrettene var det
et godt utvalg av pasta, tradisjonsretter som rømmegrøt, sild og
husets egne pølser. Men vi fant også mer internasjonalt pregede
retter som moules frites og bresert and.
BAKSIDEN: Litt bortgjemt på baksiden av museet, men med fin
utsikt mot Strandefjorden.
Kæll'n hadde lyst på det meste, men det
var ekstra vanskelig å velge fordi det enten ble en svært sein
lunsj eller en tidlig middag for Prinsessa og Kæll'n, som er preget
av deres middelhavskultur hvor middag inntas om lag når Kristian
Gislefoss med en litt bekymret panne forklarer at det nok kan blåse
opp i fjellet utover dagen i morgen.
Etter nøye overveielser valgte Prinsessa
and, blant annet fordi hun var spent på sausen, en solbærsaus. Som
oftest er det appelsinpreg på saus til and, så dette hadde hun
forventninger til.
Kæll'n falt ned på kalv med jordskokk og
kantarell samt trøffelpotetstappe. Det ga assosiasjoner til et
besøk i Nord-Italia hvor Kæll'n og noen venner fikk dra på
trøffeljakt med hunden Birra, før vi benyttet trøffelen til to
retter vi laget på vinhusets kjøkken.
SMAKFULLT: Trøffel i potetstappa og nydelig jordskokkpure samt
kantareller og grønnkål var helt suverent til kalven.
Lokalet til Munkekroen kan virke litt
sterilt om det er få gjester. Da vi besøkte dem, satt det flere
utendørs, mens vi valgte et bord inne. Men ved nærmere øyesyn fant
vi flere morsomme og vennlige elementer.
På disken lå det lokalt bakt brød vi
kunne få kjøpe med oss. Ved siden av disken sto ei stor vinhylle og
Kæll'n kunne konstatere at den inneholdt en rekke interessante
viner. Dessverre var det kjøring som ventet rett etter måltidet, og
relativt tidlig for nytelse av vin, så det ble med alkoholfritt
drikke. Vi registrerte også med glede at de hadde lokalprodusert øl
fra et utmerket ølbryggeri litt lenger ned i dalen.
Så lenge eier og daglig leder Per-Olof
Hvitlock er svensk, er det ikke så overraskende at den vennlige
jenta som serverer oss også snakker svensk. Hun er imøtekommende,
serverer oss drikke, men glemmer å spørre hvordan vi ønsker å få
kalven stekt. Da regnet vi med at den kom som medium, og det
stemte, selv om den var en tanke på vei over mot medium pluss. Selv
foretrekker Kæll'n medium/rare.
Kjøttet var mørt og deilig, men
tilbehøret var enda bedre. Potetstappen var nydelig grov, med et
forsiktig innslag av trøffel. De kunne spandert litt mer av denne
edle soppen. Kantarell derimot var det rikelig av, sammen med en
nydelig jordskokkpure og sprøstekt grønnkål, samt en nydelig og
litt mektig saus basert på kraft av storfe/kalv. Alt var dandert
med omhu på tallerkenen.
NYDELIG: Solbærsaus til and smakte helt fortreffelig ifølge
Prinsessa.
Anda til Prinsessa var nydelig bresert.
En teknikk vi ofte benytter til skank, enten av lam, svin eller
kalv. Det gir et mørt kjøtt. Sjyen som skapes benyttes i sausen, da
den er svært smaksrik. Prinsessa var som nevnt spent på
solbærsausen, som absolutt svarte til forventningene.
Det eneste verken Prinsessa eller Kæll'n
er så begeistret for er at sausen i store mengder er tømt over
kjøttet. Det gir et litt mindre delikat utseende, og vi synes
faktisk det er greit å selv kunne bestemme hvor mye saus vi ønsker
til hver munnfull.
Tilbehøret, godt assorterte grønnsaker
akkurat passe kokt, det vil si med god tyggemotstand, samt
ovnsbakte små (amandine?) poteter, var nydelige.
ESTETISK: Med et godt øye for detaljer ble selv en panna cotta
et vakkert syn. Dessuten smakte den godt.
Noen tror at Motor kun omtaler
«veikroer» i sine tester av «veimat». Det er fullstendig feil.
Munkekroen er langt fra en veikro, akkurat som Lokstallen i
Røykenvik, eller Heimatt på Beitostølen som vi tidligere har
omtalt. Dette er à la carte-restauranter, som tilfeldigvis ligger
helt inntil en godt trafikkert vei. Skal du besøke disse stedene,
må du beregne deg noe mer tid enn ved ei typisk veikro hvor maten
er nærmest ferdig før du kommer. Men for all del, de kan ha meget
god mat, om det er flesk og duppe eller kalvesteik med årets
grønnsaker.
På menyen finner du ikke egne retter for
barn. Det er vi egentlig litt glade for, men du får mindre
porsjoner av det meste om du spør. Dessuten tror vi mange små også
vil trives med en god pastarett, eller en ovnsbakt ørretfilet.
Dessertkartet er heller ikke all verden
med is, gulrotkake, sjokoladekake og panna cotta. Prinsessa og
Kæll'n gikk for å dele en panna cotta. Den kom lekkert presentert
med sjokoladeis, nydelig bringebærsaus, friske bringebær og det
obligatoriske grønne innslaget, et blad minte. Kaffen var nybrygget
og god.
285 for anda, 325 for kalven og 85 for
panna cotta er akseptabelt, så lenge vi ikke snakker om ei veikro,
men en à la carte. Stedet har dessuten mer sjarm enn
førsteinntrykket. Vi kommer garantert igjen. Så skal du opp mot
Valdresflye, sving bortom Munkekroen før du reiser videre.
VARIERT: Menyen varierer fra rømmegrøt
og rakfisk til and og panna cotta.
Fra artikkel:
https://www.oa.no/stralende-mat-i-historiske-omgivelser/r/5-35-1175605?access=granted